"Ekko i det hшye fjell

hvem er du?-

Hvorfor skjuler Du ditt ansikt?

Hvorfor svarer Du og skremmer

meg med mшrkets gru?"

En gang pе sin ville ferd

kom han til en kroket sti

over stygge bratte uren

Tеker svevde tunge, bleke

om de klamme klippevegger.

Ensom i den dype dal

sorgen strшmmer inn med velde

Kalde, klamme tеketеrer

dryppet stilt fra svarte fjellet

Hшyt til taket, trangt til veggen,

triste toner klinget dypt.

Ensom, ensom var hans sjel,

ensom i den tause dal.

Selv i fjellets dype hule

fantes ingen fred og glemsel,

graven var for stor og vid.

Tungt han bar ei bшr av lengsel

mot mшrknede sjelers sal.

Opp imot i nшkne vegger

skrek det fra hans bleke ansikt:

"Er da livet bare sorg?"

Tungt ifra det mшrke gjemme

svarte der en lukket stemme:

"Bare Sorg".

Stille

Ser dine tanker

Et bad i tеke og blod

Del mitt kjaerlighets

ingenting

Jeg er bare mеnens,

den erneste

Smak mine ord

Sirkelens еpning har fredens uro

Jeg famler bak lyset

jeg klatrer i garnet som er grеtt

Av grе tеke pе solens rygg

(Music by Austrheim & Asbjorn)

(Arranged by Austrheim)

(The poem is based upon Theodor Kittelsens "Ekko")

(Completed by Keltziva & Austrheim)