In Rememberance of a Shroud

...og skyggen faller sе tykk sе tykk

som en ravn over ensomme шder

som disige fossestryk,

skummende, hvesende.

Faller til ro i dype tjern

og kulper i skogen

det tasler det slumrer

over stokk og stein.

Og tussene lusker nedunder,

i mшrknede skoger og lunder.

Det er sе mшrkt

langt, langt borte i skogen ...

Syn og sinn

mot vеr fortidssjeledrepte sage

mot vеr drшm om en fortids dage

og gеr i de glemtes tеkeverden inn