Naar Kulda Tar (Frostnettenes Prolog)

Når vinteren tar bitter fart
Og steiner sprekker I frostklar natt
Ved svarte tjern under naken li
Da er villmarken vond å ferdes I

Vi befarer store sletter
Der sneen ligger tykk
Det blaaser kaldt – Vi skal dø
Vi har sørgelig nok forfalt

Fra still tjern
Till hortbetonte vidder
Farvel
Farvel